Negativ paktdefinisjon og eksempel |

Hva det er:

A Negativ pakt er et løfte et selskap gjør for ikke å overskride visse økonomiske forhold Negative pakter finnes nesten alltid i låne- eller obligasjonsdokumenter.

Slik fungerer det (Eksempel):

La oss for eksempel anta at selskapet XYZ ønsker å låne 10 millioner dollar fra Bank ABC. Låneavtalen inneholder negative avtaler som begrenser selskapets XYZ til $ 0,10 per aksje i utbytte per år og hindrer at den utsteder ytterligere gjeld uten bank ABCs samtykke.

Negative pakter kan eksistere i ansettelsesavtaler og til og med fusjons- eller oppkjøpsavtaler, men de er mest vanlige i låneavtaler og obligasjonsinnskudd. Pakter kan generelt være økonomiske eller operasjonelle.

Operasjonelle pakter krever ofte at låntakere opprettholder sine fysiske eiendeler til en viss standard, oppfyller minimumsopplysningskrav, engasjerer kun i tillatte forretningsområder, eller opprettholder en viss Forsikringsnivå.

Finansielle pakter er ofte forhold som låntakeren er nødvendig for å holde seg over eller under (for eksempel en gjeldsgrad eller rentedekningsgrad), men det er vanligvis også restriksjoner på gjeldsnivåer og minimumskapitalkrav.

Utlånsavtalen eller innskriften der den negative konvensjonen fremkommer, vil også gi detaljerte formler som skal brukes til å beregne forhold og grenser for negative konvensjoner. Det er viktig å merke seg at disse formlene i mange tilfeller ikke overholder alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP). For eksempel kan den negative konvensjonen inneholde leieavtaler i en gjeldsberegning, eller det kan vurdere kapitalleasing som en kostnad. Som følge derav er det svært viktig at låntakere gransker pakter før de lånes.

Låntakere vedlegg negative avtaler om obligasjonslån og lån som en måte å tvinge låntakeren til å operere på en økonomisk forsvarlig måte som de fleste sikrer at det vil betale tilbake gjelden. Utstedere, derimot, forhandler vanligvis de mest fleksible paktene de kan, slik at de har frihet til å ta avgjørelser og ta risiko som i siste instans kan være til nytte for långiverne og aksjonærene. Således, jo mer negative konvensjoner et obligasjonsproblem, desto lavere er renten på disse obligasjonene.

Brudd på en negativ pakning kan utløse en

teknisk standard. Dette innebærer at selv om utstederen gjør rentegodtgjørelser og hovedstoler i tide, virker det ikke innenfor de avtalte retningslinjene og øker dermed risikoen for manglende betaling i långiverne eller obligasjonseiernes øyne. Ofte har låntakere en viss tid til å rette opp (eller "kurere") den tekniske standarden (for eksempel må låntakeren senke sin gjeld til egenkapitalandel innen tretti dager), men tekniske standarder reduserer ofte lånerens kredittvurdering og lager prisen.