Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) Definisjon og eksempel |

Hva er det:

Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) etablerer handelsregler mellom medlemslandene. For dette formål håndterer WTO også handelstvister, overvåker handelspolitikk, gir teknisk bistand til utviklingsland og samarbeider med andre internasjonale handelsorganisasjoner. WTO ble opprettet 1. januar 1995 og har hovedkontor i Genève, Sveits. WTO erstattet GATT (General Agreement on Tariffs and Trade), som ble opprettet i 1948. GATT regulerte først og fremst handel med varer; WTO regulerer også handel med tjenester og immaterielle rettigheter. GATT eksisterer fortsatt som WTOs paraplytraktat for varehandel.

Slik fungerer det (Eksempel):

Over 140 land tilhører WTO, og medlemskapet er frivillig. Noen land har observatørstatus med WTO, noe som gjør det mulig for landet å følge diskusjoner og saker av særlig interesse. Noen WTO-komiteer er imidlertid kun medlemmer, og tillater ikke observatører.

WTO-avgjørelser er truffet av konsensus snarere enn ved delegasjon til styre eller leder. WTOs høyeste myndighet er ministerkonferansen, hvis medlemmer møtes minst en gang hvert annet år. WTOs General Council, med Disputesettelsesorganet og revisjonsorganet for handelspolitikk, håndterer WTOs daglige oppgaver. Disse daglige enhetene, som kollektivt refereres til som General Council, handler på vegne av ministerkonferansen og består av flere underråder, inkludert Rådet for handel med varer, Rådet for handel med tjenester og Rådet for Handelsrelaterte aspekter av immaterielle rettigheter. Hvert underråd har flere komiteer.

WTO-medlemmer forhandler om verdenshandelsavtaler, som senere ratifiseres av de deltagende nasjoners parlamenter eller kongresser. WTO-avtaler omfatter fem prinsipper:

1. Med enkelte unntak, må medlemmene gi like handelsavtalevilkår til alle andre WTO-land. Denne likebehandlingen er kjent som mestbegunstigelsesstat. Medlemmene må også tilby "nasjonal behandling", noe som betyr at et WTO-medlem ikke skal diskriminere produkter fra andre WTO-land når produktene har gått inn i medlemmets marked.

2. WTO-avtaler må arbeide for å redusere handelsbarrierer som toll, avgifter, importforbud og kvoter.

3. WTO-avtaler skal bidra til å gi et stabilt og forutsigbart forretningsmiljø ved å inkludere forpliktelser om fremtidig handelspolitikk.

4. WTO-avtaler må definere rettferdig og urettferdig handelspraksis.

5. WTO-avtaler må ta hensyn til de spesielle behovene utviklingsland måtte ha for å gjennomføre WTO-kravene.

Tvistbilæggelsesprosesser er skrevet inn i WTO-avtaler, som er juridisk bindende. WTO-medlemmer håndhever avtaler i henhold til forhåndsbestemte prosedyrer, men det er noen bekymringer for at økonomisk sterke land kan ignorere klager fra fattige land, hvis sanksjoner eller andre straffer ikke kan skade det fornærmende landet nok til å stimulere overholdelse.

Hvorfor det Matters:

WTO er en av de mest kraftfulle og kontroversielle lovgivende organer i verden. Ideelt sett er formålet med WTO å legge til rette for frihandel samtidig som de hjelper regjeringene til å oppfylle sosiale og miljømessige mål.

Om frihandel og WTO oppnår disse målene, er gjenstand for en betydelig debatt. Noen spørsmål om frihandel fordeler velstående nasjoner og multinasjonale selskaper i stedet for lokalsamfunn og miljø. Videre er omtrent to tredjedeler av WTO-medlemmene utviklingsland, og noen av disse landene er opptatt av at dårlig innenlandsk infrastruktur, politisk ustabilitet og visse tariffarrangementer uforholdsmessig hemmer sine evner til å engasjere seg i lønnsom handel. Kritikere peker også på at et lands valg om ikke å bli med i WTO, effektivt kan legge embargo på varer og tjenester i landet.